Tilbakemelding til helsedirektoratet etter seminar 2013 - Statlige midler må følge det cochleaimplanterte barnet i normalskolen
”Stiftelsen cochletten var deltagere på seminaret CI hva nå den 12. november 2013 i Helsedirektoratets auditorium. Vi ble av møteleder bedt om å sende kommentarer vedrørende oppfølgingen av barn med cochleaimplantater i Norge. Her kommer våre kommentarer.
STATLIGE midler må følge det døve barnet med cochleaimplantater som har norsk talespråk som sitt språk.
Stiftelsen Cochlettten har hatt ansvar for veiledning av skoler og barnehager i forbindelse med habiliteringen av barn med cochleaimplantater i snart 14 år. Vi har fulgt opp barn i hele landet fra Mo i Rana i nord til Stavanger i sør. Vi har erfart svært ulike forhold på hjemstedet i forhold til hvilke ressurser barna får tildelt.
En døvt barn i Norge blir i av staten i lovs form (§ 2.6 i opplæringsloven) tildelt svært store ressurser, men bare hvis foreldrene bestemmer seg for å at barnet skal lære tegnspråk og kjøre et tegnspråklig opplegg i sin habilitering. Dersom foreldrene derimot ønsker at barnet skal ha norsk talespråk som sitt språk og gå integrert i normalskolen på dette grunnlaget, mister det alle de tildelte statlige ressursene i sin habilitering. I skolen kjemper de med de andre barna som trenger ekstrahjelp om de midlene som deres skole har fått tildelt av kommunen. Er det mange som trenger ekstra hjelp på den skolen der det cochleaimplanterte barnet går, blir det mindre ressurser til ham/henne. Rike kommuner har mer å stille opp med av ressurser enn fattige.
Cochletten opplever på ansvarsgruppemøter med skoleledelsen til stede at det cochleaimplanterte barnet blir sett på som en utgiftspost, og det er ikke sjelden at rektorene sier rett ut at foreldrene må forstå at det cochleaimplanterte barnet ikke kan få så mye hjelp som foreldrene ønsker, da det er andre barn på skolen som også trenger hjelp. Dette skaper svært mange gnisninger mellom skolen og foreldre og gjør foreldrene fortvilet. De ønsker å gjøre barna sine talespråklig og håper at de skal klare å få seg en utdannelse etter evner og anlegg som alle andre barn. De har med andre ord som mål å gjøre en framtidig skattebetaler av barnet sitt. Som takk for dette blir de fratatt den statlige finansiering av sitt cochleaimplanterte døve barns habilitering. Foreldrene er henvist til å føre en evig kamp om ressurser til barnet sitt. Dette er svært uverdig og utmattende.
Et barn med cochleaimplantater blir aldri normalthørende og vil trenge hjelp i normalskolen for å få et tilpasset undervisningsopplegg. Det burde være et minstekrav at STATLIGE midler til fulltids assistent, samt 5 timer spesialpedagogikk gjennom hele grunnskolenblir garantert ved lov i Norge.
Dersom en brøkdel av de statlige midlene som staten Norge har satt av til å opplære nye generasjoner døve i tegnspråk følger barnet uansett hvilket språk det velger, vil skolene ikke lenger se på barna med cochleaimplantater som en utgiftspost snarere tvert imot. De vil ta imot dem med åpne armer.
Konklusjon
Stiftelsen Cochletten mener at det må lovbestemmes at STATLIGE midler til døve cochleaimplanterte barn som har norsk talespråk som sitt språk og går i normalskolen skal finansiere fulltids assistent samt 5 timer spesialpedagogikk per uke gjennom hele grunnskolen.
SIftelsen Cochletten
Vibeke Kolrud Ingebjørg skaug Anne Robberstad”
audiopedagog logoped styreleder